Av: Bjarne Eikefjord
Bobil og Caravan magasinet, nr 1. februar 2014

Duften av varme i Beograd: Kalemegdan

Kan man lukte varme? Spørsmålet melder seg en glitrende varm sommerdag under besøk på Kalemegdan. Festningsparken i dagens Beograd, strategisk beliggende der elvene Sava og Donau møtes, er i dag preget av fred og ro, et lite steinkast unna enden av hovedgaten i Beograd, Knez Mihailova. Mens historiens sus henfører den besøkende til fortidens levnet.

Med 30 varme grader i skyggen og sol fra skyfri himmel, melder det seg dufter man ikke ofte opplever hjemme i Norge. Litt gress, litt løv, litt bartrær, litt asfalt, litt blomster, litt gresshopper, og litt parafyme fra de hundrevis, kanskje tusenvis, av mennesker som bruker en flott søndag til å spasere i fred og ro på de kilometerlange gangveiene i det som fremstår som ett av Europas store monumentale byggverk. Festningen Kalemegdan, strategisk beliggende hvor elvene Sava og Donau møtes og går sammen til en mektig flod som gjennom tusenvis av år har vært en av de viktigste ferdselveiene mellom Østen og Europa. Joda, varme kan luktes, det «vet» alle som har opplevd Kalemegdan en varm og tørr sommerdag i selskap med noen tusen andre mennesker som også søker fred og ro fra storbyens støy og trafikk.

Populær park

Kalemegdan er også en enorm park, anlagt i 1880-årene av Beograds første byplanlegger Emilijan Josimovic på oppdrag fra fyrst Mihailo Obrenovic. Parken begynner der Beograds handlegate Knez Mihailova, slutter. Drøyt hundre meter videre ligger de første festningsmurene, bygget, gjenoppbygget og påbygget gjennom et par millennier. På gangveiene under skyggefulle trekroner flørter ungdommer i sommerkveldene. Andre steder åpner porter veier til festningens indre med kilometerlange korridorer og katakomber som bare i liten grad er utforsket og åpnet for publikum. På toppen av hovedmurene åpner det seg storslått utsikt over elvene Sava og Donau og landet rundt. Der, på sletten mellom Kalemegdan og elvene, ligger også murer, byporter og hustufter etter den opprinnelige Beograd, eller Singidunum som byen het da romerne kom og slo leir på sletten mellom Sava og Donau en gang mellom år 6 og år 11 i vår tidsregning.

Romersk militærleir

Kelterne var imidlertid enda tidligere ute. Allerede i det tredje hundreåret før vår tidsregning hadde den keltiske Scordisci-stammen tatt bosted. Sammen med illyrerne og trakerne sto de for en levende handel mellom øst og vest.  Under den romerske keiseren Hadrian fikk Singidunum noe selvstyre som fri romersk koloni, som etter delingen av Romeriket i 395 havnet i det Øst-Romerske riket og deretter ble styrt fra Konstantinopel. I folkevandringstiden var møtestedet mellom vannveiene Sava og Donau det naturlige knutepunktet mellom store folkegrupper, helt til hunneren Attilla og hans «barbarer» kom og gjorde rent bord i 441. Ifølge legenden skal Attilla være begravet der hvor Sava og Donau møtes.

Bysantinerne kommer – serberne overtar

De neste 6 århundrene var det bysantinerne som rådde grunnen. Festningen ble stadig forsterket for å stå imot de mange angrep som kom fra mange folkeslag. Sporene etter hundreårenes utbygginger kan finnes på ulike steder i dagens festningskompleks, og gjør det til en vandring gjennom historiens arkitektur og krigskunst. Navnet Beograd dukker for øvrig første gang opp i det 9. århundre i et brev fra pave Johannes den 8. til en bulgarsk prins. Først etter et interregnum med bulgarsk og ungarsk styre, ble Beograd i det 11. århundre overdratt til den nye statsdannelse Serbia som bryllupsgave fra kong Bela 1 av Ungarn til den serbiske prinsessen Jelena.

Fredrik Barbaraossa og det tysk-romerske rikets korstoghær var også innom Beograd på visitt under det tredje korstoget i 1189, før Beograd i 1404, etter slaget om Ankara, for første gang ble hovedstad i den nye serbiske staten. Det medførte en stor byggeperiode med nye, enorme festningsverk som vernet så vel øvre som nedre by på elveplatået. Innenfor de ytre festnignsmurene ble det bygget et slott. Krigshavnen ved Savas bredder ble kraftig utvidet, og Beograd utviklet seg til en ekspansiv middelalderby

Tyrkerne kommer – østerrikerne overtar

Serberne fikk ikke være lenge i fred før tyrkerne meldte seg på banen og ønsket å overta hele Beograd med festning og det hele. Det lykkes de med i 1521, og de neste to århundrene var tyrkerne herrer både i Beograd og i det som er dagens Bosnia. Da kom østerrikerne, og det var de som bygget ut Kalemegdan til det enorme festningsanlegget vi i dag kan beskue og beundre. Tyrkerne gjorde noen gjenvisitter, det samme gjorde janitsjarene, men fra 1867 har Beograd og Kalemegdan vært under serbisk kontroll. Etter hvert minsket festningens militære betydning, før den i 1880-årene ble lagt ut som parkanlegg åpent for publikum.

Historisk sus

Det er således historisk sus over den mektige Kalemegdan, som med sine 125 meter over havet, rager høyt over det meste annet på den …..sletten. Arkeologiske funn tyder på at høydedraget har vært bebodd helt siden neolittisk tid. Selve festningen har hatt stor strategisk betydning i mer enn to tusen år. Rundt regnet 115 slag har vært utkjempet og byen med festningen har i samme tidsrom vært ødelagt og gjenoppbygget ca. 40 ganger. Med andre ord, en krigersk historie som har satt sine spor på byggverk og arkitektur.

En fredelig plett

Dagens Kalemegdan er derimot en fredelig plett på Balkan. En turistmagnet som bør være et naturlig reisemål for alle som kommer til Serbia og Beograd, enten med fly, campingbiler eller på andre måter. Parkanlegget gir en levende innføring i hvordan middelalderens bysamfunn var organisert og fungerte. Festningen som den høye beskytter, byen i sikkerhet nedenfor festningens kanoner og høye murer. Kalemegdan er det viktigste historiske og kulturelle sted i den serbiske hovedstaden. Stiene fører til Naturhistorisk Museum, til Observatoriet, militærmuseer, kunstgallerier og kirker som Ruzica og St.Petka. Mange steder har moderne kunstnere slått opp sine staffelier og praktiserer sitt håndverk til publikums store interesse.

Arena for musikk og teaterfestivaler

Hvert år arrangeres ulike musikk og teaterfestivaler i historiske omgivelser. Ikke langt unna ligger dyreparken. En rekke smårestauranter gir gjestene noe å bite i, gjerne med litt god drikke attåt. Mot kvelden kommer flomlysene på, og avslører en rekke statuer og minnesmerke, hvor det største og viktigste er en bronsekvinne – monumentet over og takk til Frankrike for vennskap og bistand under første verdenskrig. Rett på utsiden av festningsmurene ligger Seiersmonumentet, reist til minne om seieren i 1. verdenskrig og et av de viktigste landemerkene i dagens Beograd. De som ser godt etter, finner også den Romerske Brønnen, et mytisk sted med mange legender.

Kalemegdan er stedet hvor unge elskende par finner hverandre – og samtidig et sted hvor pensjonister og sjakkspillere bruker til rekreasjon og hygge. Under vandringen langs stier og småveier med historiske inskripsjoner på murene kan bringe fram smaken av forgangne tider – og forestilling om hva som faktisk har skjedd på dette historiske stedet. Og fremfor alt kan det en ny forståelse av hva lukten av varme innebærer.

Det hele noen minutters gange fra hovedgaten i Beograd, Knez Mihailova.





La oss tipse deg

Registrer deg her og motta varsel når vi publiserer enda mer spennende lesestoff.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.

Turforslag