Tekst og foto: Magne Reigstad
Bobil og Caravan magasinet, nr 1, februar 2016

Båtvei i Tyskland: Stille flyter Elben

Vi har benket oss oppe på demningen som strekker seg ufattelig langt både østover og vestover. Solnedgangen kan ikke bli vakrere, men naturen er ikke til å spøke når mektige Elben viser muskler, derfor disse endeløse demningene.

Vestlendingen, han som er oppvokst mellom fjord og fjell er bergtatt av flatlandet, det irrgrønne som deles opp av en stille flytende elv, en elv som her i traktene var grensen som i 40 år delte ett folk i to tyske nasjoner. Noen fortalte oss at det under den kalde krigen var en sport blant unge sprekinger på vestsiden å svømme tvers over elven og full fart tilbake bare for å terge de østtyske grensevaktene. Sant eller en seiglivet myte, ikke vet vi - men distansen virker overkommelig.

Campingliv

Vi har slått leir på Camping Elbeling i hjertet av Elbtalaue utenfor småbyen Bleckede. Det slår oss alt første dag at så godt som alle bilene har gule skilter. Forklaringen er enkel, Erik og Aliena Kaspers - plassens vertskap, kommer fra Nederland. Erik stiger aldri ut av de digre treskoene enten han serverer øl i restauranten eller sykler på plass nye gjester. Og tresko står oppstilt utenfor svært mange vogner.

Utenfor allfarvei

Plassen ligger veldig langt utenfor allfarvei, men samtidig ideelt beliggende for dagsturer til Hamburg og Lüneburg. Bleckede - den nærmeste byen, består av lave mursteinshus, småbutikker, nedlagte butikker og et eget bryggeri. Like utenfor innerste bykjerne finner vi de store lavpriskjedene med store parkeringsplasser. Proviantering er derfor ikke noe problem verken med bobil eller vanlig bil. Sagnomsuste Elbradweg går rett forbi Camping Elbeling, og det er jevn trafikk av sykler hele dagen både i retning Cuxhaven og sørøstover mot Tsjekkia.

Hver kveld raster langveisfarende syklister i alle aldersklasser på campingplassen. Vi slutter aldri å bli imponert over hvor mye som hentes opp av et sett sykkelvesker. - Her har jeg kjøkken, soveplass, mat, drikke og klær til både tørre og våte dager, forklarer en kvinnelig syklist som er underveis til et eller annet sted der det er verdt å stoppe. Og campingturisten spør seg under en skyfri himmel - hva skal vi egentlig med tre gassbluss, toalett og kjøleskap? Syklende og campende har i det minste én fellesnevner - friheten til å velge reisemål.

Rik på salt

Campingvert Erik har mange gjester som vil besøke Hamburg. - Kjør til Lüneburg. Det tar en halvtime. Parker her, rett ved jernbanestasjonen, sier han og tegner på kartet. Tipset er trygt. Tog er topp i Tyskland, mens busser ut i grisgrendte strøk midtsommers er like sjeldne som i Norge. Togbilletten er gyldig på buss og bane i storbyen. Men ikke dropp Lüneburg. Hanseatene var svært aktive i byen som ligger på terskelen til Lüneburg Heide. Gamlebyen er koselig med lave bindings- verkshus, parker, kirker, brosteinsgater og rikelig med butikker og tradisjonsrike spisesteder. Byen som bygde seg rik på salthandelen, er over tusen år gammel, og ble ikke lagt i ruiner under siste krig. Det gamle du ser her er altså ikke gjenreiste kopier av hansatiden.

Krigsminner

Besøksmålene er mange i dette området, og vi ville innom Neuengamme. Konsentrasjonsleiren huset fanger fra 28 nasjoner, blant dem mange norske. Dette digre komplekset er tysk effektivitet på sitt grusomste. I hovedbygningen er det utstillinger, og ute rester etter grunnmurer der brakkene sto. Og i ene hjørnet av området ligger stedet der fanger ble avrettet. På tampen av krigen var Neuengamme også transittleir for dem som ble reddet av de hvite bussene. Det er lett å lage seg oppdagelsesreiser med bil eller sykkel i dette elvelandskapet. Landet er stort sett flatt, og veiene merket med tysk presisjon. Små ferger og store broer krysser Elben, men syklister vil merke at motvinden til tider blir ganske heftig. Vi syklet mange flate kilometer på førsteklasses sykkelveier som en gang utgjorde jernteppet. Pampene i gamle Øst-Tyskland firte ikke på kvaliteten i denne type byggeri.

Nyttig påminnelse

Historiebevisste mennesker har tatt vare på vakttårn og rester av det nifse grense- gjerdet. I dag er det ikke til å begripe at de kommunistiske makthaverne i DDR bygde et 1400 kilometer langt gjerde - den indre tyske grense, for at innbyg- gerne ikke skulle rømme fra arbeider- og bondestaten. Selve Jernteppet strakk seg 7 fra Svartehavet til Barentshavet. Nyttig å bli minnet på at det delte Europa var mye mer enn muren i Berlin. Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. I den tidligere avfolkede grensesonen, det livsfarlige ingenmannslandet, vokser det fram en unik fauna og ora. Forskerne koser seg i "Det grønne beltet", og rett ofte påtre es mennesker med store kikkerter langs sykkelveien, nede i de grønne og oppe på dikene.

Langbeint matauk

Storken er lettest å få øye på for du befinner deg nemlig midt i storkeland. Påler med de karakteristiske reirene på toppen dukker opp over alt, og du kommer ofte tett på fuglene med de tynne beina når de er på matauk i myrer og åkrer. Fuglenes opphøyde status bekreftes også av at observatører henger opp skilt som forteller om liv og lagnad i nærmeste storkereir. Det føres nøye statistikk over når det sist ble lagt egg og sist ble sett storkeunger oppe i kvisthaugen.

I tungvektsklassen blant regionens utfluktsmål, finner vi Schiffshebewerk Scharnebeck. Det besøkes årlig av 500.000 nysgjerrige. Her heves både lystfartøy og lasteprammer 38 meter opp til neste nivå i Elbe Seitenkanal. Dette er ufattelig svære greier der farkostene ligger fortøyd i to digre trau. Turen opp eller ned tar bare tre minutter, og så kan cabincruisere og nyttefartøy seile videre til bilbyen Wolfsburg hvis det er målet.

Panservern

Og enda en gang befinner vi oss midt i et kapittel av Europas nyere historie. Sidekanalen måtte bygges fordi Tyskland ble delt i to og stengte grenser blokkerte viktige vannveier. Kanalens konstruksjon skulle i tillegg stoppe eventuelle panserstyrker fra øst. Enorme mengder sand gikk med til kanalbyggeriet, men etterpå ble de store sandgropene fylt med vann og ble badesjøer - med sandstrand. Vårt vertskap har greid å skape en liten nederlandsk sommerkoloni midt i det tyske. Erik er fornøyd med aktiviteten og røper gjerne triksene. - Vi satser mye på å vise oss på alle relevante reisemesser. Det gir resultater og mine landsmenn synes det er kjekt at vertskapet snakker deres språk, sier Erik som kommanderer sønnen til å hive på seg treskoene når det er travelt i baren.

Delft-blått på do

Vi fikk med oss et litt spesielt kulturinnslag på plassen i tillegg til lørdagens "Tropisk aften". En lokal trekunstner ble sluppet løs på den gjenværende delen av trær som er blitt for høye. Kunstneren bruker motorsag og drill og former artige fjes mens flisene fyker og gjestene fotograferer. Dette kan bli litt av en skulpturpark med årene for det er mange trær som er i høyeste laget.

Standard og kapasitet kunne nok vært bedre i dusjavdelingen, og i oppvaskområdet, men i stedet for å bli irriterte i køen velger vi å la oss sjarmere av alle toalettlokkene som er pyntet med hollandske vindmøller i Delft-blått. Rene tilfeldigheter gjorde at vi valgte Camping Elbeling. I det samme frodige elvelandskap ligger også www.knauscamp.de/elbtalaue-bleckede.





La oss tipse deg

Registrer deg her og motta varsel når vi publiserer enda mer spennende lesestoff.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.

Turforslag