Lesestoff for deg som elsker campinglivet

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.

Tekst og foto: Willem D A Laros
Bobil og Caravan magasinet, nr 4 September 2021

Alpensstrasse i Tyskland: Campingtur i høydene

Bayern representerer øl for noen, naturen for andre. Eller fjell, slott, julemarkeder, München, BMW og Audi. Eller: Det er der vi reiser på campingtur denne gangen. Den tyske alpeveien er en av de mest spektakulære rutene, og samtidig den eldste turistveien i Tyskland. Vi kjører ruten fra øst til vest. Skiltene står på begge sider, så den andre veien er også mulig å reise.

Vi starter reisen i området rundt Zugspitze, Tysklands høyeste fjell. Vi sier farvel til ruten 450 km unna i Lindau ved Bodensjøen. Så vi kjører dermed rett gjennom nord-alpene. Med nydelig utsikt, smakfulle regionale retter, klostre, kyr, kirker og slott og mye mer. Vi besøker både campingplasser og bønder med overnattingsplass som attåtnæring. Det er begynnelsen av september. De mange veiarbeidene i Tyskland stenger veier, så vi kommer ikke til Berchtesgaden.

Høyt og lavt

Vi finner en campingplass, Outdoor Resort Kaiser Camping i Bad Feilnbach. Et omfattende sted med mange fasiliteter og bare noen få kilometer fra Alpene. Selvfølgelig har restauranten «ruhetag» akkurat i dag, så jeg skulle nok ha handlet litt... Dagen etter fant jeg raskt en vei merket Alpenstrasse. Men vi kommer ikke veldig godt overens, det er en avledning, og før jeg vet ordet av det, kjører jeg inn i Østerrike, for deretter å krysse grensen tilbake til Tyskland litt senere.

Gammel campingplass

I Reit im Winkl bestemmer jeg meg for å se etter bobilplassen, til tross for de lunkne anmeldelsene i Camper Contact-appen. Forståelig, selv om stedet ligger vakkert til. Stellplassen i Reit im Winkl var en campingplass for lenge siden og brukes nå som et - noe nedslitt - bobilsted. Damen i resepsjonen forteller oss at eieren har planer om å renovere stedet, men at borgermesteren hindrer det. Fordi eieren ikke er fra Reit im Winkl, mente hun. Du kan kvitte deg med søppel, tømme vannet og fylle rent vann. Det er ingen sanitæranlegg. Om kvelden går jeg gjennom enger til landsbyen på femten minutter, spiser tysk og rimelig og hører på en konsert full av marsjer i Kurpark.

Tre innsjøer

Mellom Ruhpolding og Reit im Winkl ligger Weitsee, Mittersee og Lödensee, som tilsammen utgjør Drei-Seen-Gebiet Chiemgau. Dette er en av Bayerns vakreste innsjøregioner. Det er mange steder å parkere bobilen nå i september. Jeg tar en tur gjennom området og gleder meg over det vakre landskapet, det krystallklare vannet og den flotte ørreten som svømmer i vannet. Insekter og sommerfugler surrer overalt. Svømming er tillatt på ett sted. I museet Salz & Moor i Grassau blir du kjent med saltets betydning i tidligere århundrer. Tre ble brukt til å varme opp vannet for å utvinne salt. Da trevirket tok slutt, ble det bestemt å ikke lenger å bringe trevirket til saltet, men i stedet bringe saltet til trevirket. Derfor ble det fra begynnelsen av 1600-tallet utviklet et saltvannsrør som pumpet den dyrebare fuktigheten til Traunstein. I 1810 ble det lagt en ny rørledning i retning Rosenheim. For å spare ved ble pumpene drevet av vannkraft i stedet for med damp. Rørene var laget av tre og saltvannet bevarte denne rørgaten.

Berchtesgaden

Camping Resort Allweglehen i Berchtesgaden har en vakker beliggenhet og er en prisbelønt campingplass med terrasser. Nederst er det en stellplass, øverst er campingplassen. Det er en kort, bratt stigning, som du tar etter registrering i resepsjonen. Det er et fint sted, når jeg åpner bakdørene, åpner det seg et fantastisk alpelandskap. Slik vil jeg våkne dagen etter!

Det historiske sentrum av Berchtesgaden er også stedet hvor «herren med barten, Hitler, søkte tilflukt i ferie og fritid. Hans «Ørnerede» kan besøkes via busser fra Obersalzberg. Jeg kjører litt lenger til Königssee i Schönau. Der møter jeg Richard Lenz, eier av Camping Mühlleiten, og annenordfører i landsbyen. Hans største irritasjon er bobiler som oppholder seg ulovlig på parkeringsplasser om natten. -"Vi har vært tålmodige, men fra nå av skal vi slå ned på villcamping. Fordi så mye skitt blir dumpet, og til og med kjemiske toaletter tømmes i gatene, stinker det mange steder»- forteller Richard. Nærmere campingplassen ligger en restaurant som heter Laroswacht. I Kreuth am Tegernsee ligger NaturKäserei TegernseerLand. Her kan du kjøpe mange meieriprodukter, få en omvisning og selvfølgelig spise noe. I kjelleren kan du se på rommet der osten modner.

Vannkraft

En viktig energikilde i denne regionen er vannkraft. Jeg tar en titt på Sylvenstein Lake, hvor jeg også møter elva Isar for første gang. Min endelige destinasjon denne dagen er bobilplassen i Bad Tölz, rett ved siden av denne elven. Bad Tölz er en historisk by bare ti minutter å gå fra bobilplassen. Bad Tölz campingplass er en egen del av en parkeringsplass, ingen strøm, en overnatting koster noen få euro (betalingsautomat) og du kan tømme spillvannstanken og toalettet. Du må bare betale separat for drikkevann. Bakken er en slags grus og når det regner så klistrer det seg til skoene dine.

«Juvel av teknologi»

Alpeveien går videre sørover, mellom to innsjøer. Det har regnet hele natten, og gjør det fortsatt. På Walchensee i Kochel am See er det et informasjonssenter om Das Walchenseekraftwerk. -"En juvel av teknologi i Alpene"-, lyder omtalen av kraftverket som nå er en beskyttet industriarv. Komplekset ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet og er basert på 200 meters høydeforskjell mellom Kochelsee og Walchensee. Rundt 2000 mennesker var nødvendig for konstruksjon og bygging. 24. januar 1924 strømmet vann fra Walchensee for første gang gjennom en turbin. Det er totalt åtte turbiner. Den dag i dag produserer Walchensee-kraftverket 300 millioner kWh per år. Uten forbrenning, uten støy og uten CO2-utslipp.

Skihopp

Ved Garmisch-Partenkirchen dukker det alltid opp to begivenheter: Hoppkonkurransen første nyttårsdag - og trafikkork! Min TomTom Camper rapporterer en forsinkelse på ikke mindre enn 25 minutter på veien etter Krün og foreslår en omvei som jeg bestemmer meg for å ta. Det er Almabtrieb i Mittenwald og det er nok årsaken til forsinkelsen? Jeg ankommer til slutt til Wohnmobilhafen Zugspitzblick i Grainau nesten uten forsinkelse. Et komfortabelt sted som tilbyr vann, strøm og til og med et rør for å tømme toalettet. I nærheten ligger også Camping Resort Zugspitze. En femstjerners campingplass med private sanitæranlegg ved siden av kjøretøyet på enkelte av plassene. Og fremfor alt en fantastisk utsikt over Zugspitze, Tysklands høyeste fjell med sine 2962 m. Denne luksusen har en pris: For to personer blir det omtrent 60 euro for en natt inklusive strøm. Restauranten er åpen for alle, med god mat og et normalt prisnivå.

Våt i håret

Litt regn har jeg ikke noe imot. Jeg vurderer fortsatt å sykle til et nærliggende Klamm, men denne dagen kommer ikke regnet ned i dråper, men i stråler. Da blir man våt i håret. Jeg bestemmer meg for å dra videre langs Alpenstrasse til Füssen. Tørt og godt mens jeg synes synd på de mange ferierende på motorsykler og sykler. Varmen er på i bilen, musikken spiller og vindusviskerne er det eneste jeg merker fra striregnet. Utsikten gir antydning om hvor vakkert det blir her med solskinn! Jeg kjører til Camper Stop i Füssen. Litt forvirrende, det er tre bobilplasser ved siden av hverandre her. Jeg tar den borteste, den med en restaurant. Det er en TopPlatz (tysk kvalitetsmerke).

"Viehscheid"

Biolandhof Schmid i Rückholz har en bobilplass med fantastisk utsikt. Skyene trekker seg unna og himmelen blir blå. Jeg blir her i to netter. Dagen etter ankomsten går jeg en fin tur. I butikken er det selvbetjening, inkludert i kassen, og jeg kjøper velsmakende yoghurt og kjøttpålegg. Plassen har ikke strøm, men det er et toalett. Litt videre, på campingplassen i Wertach, er jeg tilbake på alpeveiruten igjen. -"På dette tidspunktet er det travelt i regionen på grunn av Viehscheid"-, sier campingsjefen, da jeg er overrasket over at jeg bare kan overnatte en natt. Viehscheid eller Almabtrieb er når alpekyrne vender tilbake fra fjellene til dalene hvor de er om vinteren. Dette er ledsaget av en oppføring av dekorerte storfe gjennom landsbyen, kostymer, bondemarked, musikk og selvfølgelig mye god mat og drikke. Jeg tilbringer ettermiddagen med å sykle rundt Grüntensee etter anbefaling fra naboen på campingplassen. Det er også en vakker campingplass ved sjøen.

Lindau siste

Min siste etappe går til Lindau. Jeg liker ikke å reise inn til byen med bobilen. Til Lindau Insel, er det ikke en gang tillatt med bobiler. Igjen velger jeg en Landvergnügen (bondegård) i Tannenhof i Opfenbach. Derfra er det bare tjue kilometer på sykkel til Lindau ved Bodensjøen. Der var det et lite sted som til slutt hadde tre bobiler i hagen. Sykkelturen til Lindau er veldig hyggelig, gjennom et vakkert bølgende landskap. «Deutsche Alpenstrasse» er en flott opplevelser. Ingen steder for bratte og det går faktisk bra for alle bobiler. Veien er 450 km lang og kan sterkt anbefales.

(@willemlaros og #instalaros)

Informasjon: www.deutsche-alpenstrasse.de

La oss tipse deg

Registrer deg her og motta varsel når vi publiserer enda mer spennende lesestoff.

Norway East-West