Lesestoff for deg som elsker campinglivet

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.

AV: Harald Vingelsgaard
Bobil og Caravan magasinet, nr 3 Juni 2021

Gruvebyen i fjellbygda: Ta toget til dramatisk industrihistorie

Velkommen til Folldal. Der kan du ta toget inn i fjellet hvor det en gang i tiden var en gruve, og høre at gruvearbeiderne ikke ble mer enn 40 år gamle. Det var slit, svette og mye støv.

Turistattraksjonen Folldal Gruver ligger nord i Hedmark og var svært viktig i flere hundre år. Enten du kommer fra vest, øst eller sør, ser du storslåtte fjell i Folldal. I disse fjellene ble det drevet gruver for å skaffe kobber, sink og svovel. Et industrisamfunn ble bygget opp. Nå er det slutt. Gruvehistorien vernes gjennom bruk – turisme. Vi kjører til Folldal sentrum, oppover noen bakker med svingete og smale veier, før vi parkerer utenfor Folldal Gruver, går inn i resepsjonen og bestiller en tur med toget. Det går hver hele time. Presis.

Gruvetog

Lokfører og turistguide Emil Kristoffersen ønsker oss velkommen. Han selger billetter. Alle plasser blir utsolgt til denne turen. Turistene setter seg inn i de fire, små vognene og får beskjed fra lokføreren om at de må holde armer, hode og bein inne i vogna. Fjellveggene kommer tett på vognene underveis. Han tar plass på lokomotivet, et elektrisk drevet tog fra 1960-tallet. Det tuter og plutselig er vi inne i det mørke fjellet. Litt skummelt. Vi ser ingenting. Ute var det sol fra skyfri himmel og en strålende, varm sommerdag, men inne i fjellet er det kaldt og litt fuktig. Vi pakker oss inn i ullpleddet som ligger ved setene, slår på lommelykta og ser fjellveggene skinne mot oss, mens toget skramler seg innover tunellen - det vil si gruvegangen.

Fjellhall

600 meter inne i fjellet stopper han toget. Vi går inn i en stor hall - Worms Hall – som fikk navn etter en direktør ved gruvene. Denne særpregede, spesielle hallen ble laget av gruvearbeiderne for hånd, lenge før verden fikk moderne boremaskiner. Hallen brukes til både konserter, bryllup og andre sammenkomster, alle som skal delta må ta det samme toget.

Det blinket

Inne i denne hallen forteller Kristoffersen hvordan gruveeventyret i Folldal startet. –«En sommerdag i 1745 var det en bonde som var ute på tur. Han gikk på glatt mose, og falt med ansiktet ned på en stein og begynte å blø fra nesen. Det glitret i steinen, nesten som gull,»- forteller han. Det var ikke gull, men viste seg å være kobber. Ryktet om kobber spredte seg til Gudbrandsdalen. Gudbrandsdølene kom, tente bål i fjellet og hakket seg innover, sakte men sikkert. 10 timers arbeid hver dag i en uke førte dem en meter inn i fjellet. Men kobber var mye verdt på den tiden.

Industrireising

Han hopper i historien. Gruvedriften stoppet etter fallende priser. Men i 1904 ble gruvedrifta startet opp igjen med engelsk kapital og med Worm Hirsch Lund som direktør. Det tok av. Folldal ble et industrisamfunn. Men alt var langt fra positivt. Elva ble forurenset. Og arbeiderne måtte lide. –«Da arbeiderne jobbet med trykkluftboret ble det forferdelig støvete. Dette støvet pustet arbeiderne inn og ble syke. De fikk silikose. De aller fleste arbeiderne døde før de ble 40 år. Noen greide å bli gamle. Gamlingene hadde stor og feit bart, slik at de ikke fikk så mye støv inn gjennom nesen. Etter en dag i gruva stod barten rett ut til alle kanter,»-  forteller guiden.

Streiker

Arbeiderne i Folldal Gruver ble etter hvert svært misfornøyde med arbeidsforholdene da Worm Hirsch Lund var direktør der. Det endte med streik. Denne streiken ble så omfattende, langvarig, at det i ettertid viser seg å være norgeshistoriens lengste streik. Arbeiderne streiket i 23 måneder. Det endte med at direktøren ble avsatt og at arbeiderne kom tilbake på jobb. –«Vi går tilbake til toget,»- sier guiden. Som sagt, så gjort. Han kjører i mørket og stopper etter en stund ved en hest som er lyst opp inntil fjellveggen. Hesten står som symbol på tiden da det ble brukt hester til å kjøre ut malmen.

«Vekketoalett»

Ved siden av hesten er det utstilt et toalettrom, et svært lite rom. Det spesielle med dette rommet er at setet på toalettet er skrått. Arbeiderne som jobbet i gruva ble så slitne at de kunne sovne da de var på toalettet. Men på denne skråtoaletten sklei de av doen hvis de sovnet – og dermed våknet de igjen. Tid for mer togkjøring. Etter 40 minutters tur med minitoget inne i Folldal Gruver er turen over, lokføreren svinger ut på parkeringsplassen og parkerer ved tunnelåpningen, nøyaktig der vi startet. –«En veldig interessant tur, litt som å være med på tog på tivoli,»- sier danskene som satt i samme vogn som oss. De synes det var spesielt interessant å høre om hvordan arbeiderne levde og arbeidsforholdene deres inne i gruva. Det var både nordmenn, dansker, tyskere og svensker med på toget denne dagen.

Samfunnet

Folldal er ei fjellbygd i Hedmark med 1.600 innbyggere, et samfunn som gjenspeiler flere hundre års gruvedrift. Ute på kafeen møter vi en av de mange folldølene som arbeidet gruva. Han arbeidet i gruva på 1960-tallet, og han var elektriker. Han jobbet for det meste i verkstedet ute, men var også mye inne i gruva for å reparere forskjellige ting. –«Se på minnesteinen – mange elektrikere døde – som følge av arbeidsuhell under gruvedriften,»- fastslår han. Gruvene i Folldal ble lagt ned på 1970-tallet, men på Tverrfjellet fortsatte de til 1993. Siden den gang er mye arbeid utført for å restaurere byggene og ta vare på mest mulig av historien for ettertiden. Det kan turistene være glade for.

Museum

Inntil gruvene er det museum som fortelle mye om driften av gruvene. Hvordan malmen ble hentet ut. Hvilke mineraler det var – svovel, sink og kobber. Hvilke klær arbeiderne brukte. Og mye, mye mer. Fortiden blir med andre ord på en måte til nåtid i museet. Hva med fremtiden?  I vår tid har produksjon av elbiler og smarttelefoner ført til at prisene på kobber og andre metaller har steget. Så hvem vet, kanskje blir det full fart i fjellene i Folldal igjen en gang i fremtiden? Spørsmålet blir i hvert fall stilt på en informasjonsplate inne i museet til Folldal Gruver. Uansett, en tur med toget inn i historien til gruvene i Folldal kan gi deg en opplevelse du aldri glemmer.

La oss tipse deg

Registrer deg her og motta varsel når vi publiserer enda mer spennende lesestoff.

Norway East-West